Norsk press om Iran

Dagsavisen
Dagsavisen skriver opprørt om opptøyene i Teheran. Folk "slåss for livet
mot regimet", lyder overskriften i avisas dekning (15. juni). Men hvem
blir omtalt som "folk", og hva er det de slåss mot som "regime"? Det er
her Dagsavisen blander kort.

De "folk" som Dagsavisen solidariserer seg med – og som håpet på "et
Iran med Mousavi som leder", slik avisa skriver – er først og fremst
middelklassen og de velstående grupper. I tillegg kommer utålmodige
studenter. Og opptøyene som det refereres til, skjer hovedsakelig i det
nordlige Teheran, som er tilholdssted for de samme klasser og grupper;
dette er Teherans "vestkant".

Det er her vestlige journalister har gjort feil, fra første øyeblikk i
dekningen av valget. Har noen lest en reportasje fra valgkampen fra noe
sted i Iran utenom Teheran? Alle journalister har beveget seg i
hovedstaden, og hovedsakelig i det velstående nord –"tatt pulsen" på
stemninger der. Slik har de latt seg rive med i håpet om Mousavi som
president. De har glemt de brede masser av folket, de fromme og de
fattige, folk utenfor de store sentra, folk i mindre byer og på
landsbygda: disse som er "jordas salt".

De har valgt sin president: Ahmadinejad! Mens middelklassen kasser
steiner i Teheran. "Regimet" er deres! Vi skal måtte avfinne oss med det.
*Obama** og Iran: Hvilken utstrakt hånd?*

Aftenposten
Aftenpostens lederartikkel 14. januar erkjenner at velgernes votum i
Iran er gått til president Mahmoud Ahmadinejad. De fromme og de fattige
i landet, heter det, stemmer på ham, selv om dette beklages i
artikkelen. Presidentvalget er et tilbakeslag, står det, for de som
håper at Obamas utstrakte hånd skal bli tatt i mot i regionen.
Hvilken utstrakt hånd? Obama har talt elegant, og lagt fram anstendige
standpunkter. Men er noe av det så langt, og vi kan holde oss til Iran,
blitt fulgt av konkret handling? Ta midlene for å undergrave styret i
Iran, og fremme opposisjon og uro: USA har gjennom flere år brukt
millioner av dollar på dette – og pengestrømmen fortsetter under Obama.
I 2006/2007 brukte den amerikanske administrasjonen mer enn 70 millioner
dollar til slike formål. (Kilde: International Herald Tribune 25. juli
2007.) Budsjettet for 2008 var på 75 millioner dollar.
"USA gir penger til terrorgrupper for å skape kaos i Iran." Slik lød en
overskrift i den konservative britiske avisa The Sunday Telegraph, 25.
februar 2007. I artikkelen ble det avslørt hvordan USA hemmelig
finansierer "militante etniske separatist-grupper" i Iran for å skape
uro og legge press på det iranske styret.
Obama har ikke stanset dette. Den undergravende virksomheten fortsetter.
Snakkes det om en "utstrakt hånd" fra Obamas side, så må det forventes
handling.

Dagbladet
Takk til Dagbladet, som skriver edruelig – relativt edruelig – om de
siste dagers hendelser i Iran! Jan-Erik Smilden peker på en viktig
sannhet når han fremfører som overskrift i en stor artikkel (Dagbladet
15. juni): "De fromme, de fattige, de som bor i slumstrøk og de som bor
på landsbygda i Iran, slutter helhjertet opp om sin president."
Ja, med all sannsynlighet er det slik! Og dersom vi kan snakke om
"folket" – det iranske folket – så er det langt på vei beskrevet som
over. Det iranske folket, kan man si, støtter sin valgte president! De
er selv nasjonens salt.
Men hvem er det som gjør opprør, som stiller spørsmålstegn ved
valgresultatet, og som nå brenner biler i gatene? Det er – som alle vet
– middelklassen, de mer velstående og de rike foruten utålmodige
studenter - og først og fremst i det nordlige Teheran (i det som er
byens "vestkant"). Tilbake står de brede masser – de fromme og de
fattige, og de som bor landsbygda i Iran. De har valgt som president:
Ahmadinejad.

--
stefan lindgren <fallvinden@gmail.com>